greenlightdistrict 2019

 

Vannets fundamentale rolle for alt liv på jorden er velkjent. Like velkjent er de utfordringer samfunnet står overfor i forhold til den forurensning som truer med å bryte ned liv og økosystemer under vannoverflaten; det blir stadig klarere hva dette har å si for liv og virke også over vannoverflaten. Viktigheten tydeliggjøres blant annet ved at livet i havet har blitt ett av FNs 17 bærekraftsmål.

 

I Grenland viser dette seg blant annet i stadig sterkere interessekonflikter mellom allmennretten og private og industrielle interesser. Som eksempler skal nevnes opphetede debatter i Porsgrunn om utbygging av bolig- og næringsvirksomhet i elva utenfor byens sentrum, statlige forslag til å overta det kommunale vannverket, og hvem som står ansvarlig for opprenskningen av nå 90 år med utslipp i elve- og fjordsystemer, som til dels har drept livsgrunnlaget i indre deler av Skiensvassdraget.

 

Om man løfter blikket ut over det rent faktiske, utgjør området Skien-Porsgrunn et særlig møte mellom innlandets ferskvann og Skageraks saltvann, nemlig i form av brakkvann. Denne betegnelsen representerer for noen en litt nedlatende benevnelse, på noe som er enten-eller – eller rent ut sagt u-rent – men den er også definerende for de indre fjordene i distriktet. Brakkvann kan – i en metaforisk forstand – ses på som et bilde på møtepunktet mellom «det der ute» og «det her inne», mellom landfaste elver og fjorder og det åpne havet, mellom nye impulser («verden») og det kjente («vår kultur»), mellom uforenlige størrelser som hver for seg understøtter sine respektive økosystemer - ferskvann og saltvann - og befolkningens ønske om sunne og trygge omgivelser mot industriens krav og produksjonsmessige forutsetninger.

 

Dette møtet er et godt bilde på en form for kulturell interaksjon som har preget og som vil prege denne regionen i overskuelig fremtid - akkurat som det har definert den kulturelle og industrielle utviklingen her i all fortid. Nyttefartøy er kanskje byttet ut med lystfartøy, men elva og fjordene utgjør likevel et kulturelt grensesnitt for vår forståelse av og ønske om å nyttiggjøre oss de ressursene vannet og vannveiene gir.

 

Greenlightdistrict ønsker å diskutere om kunsten kan engasjere til en ny forståelse av hva dette vannet betyr for våre liv. Vann er noe regionen har så mye av at vi tar det for gitt. Men denne tredje tilstand - brakkvannet - representerer i Grenlandsregionen også vann som en form for kollektiv hukommelse: Det bærer fremdeles tradisjonelle ferdselsårer så vel som århundrer med miljøsynder fra lokal industri – noe fjordene selv i dag bærer preg av: Du kan bade i Frierfjorden, men det er forbudt å omsette fisk til føde herfra.

 

 

Faktisk kan man se på vannet her – i form av vassdraget og fjordene – som et arkiv over distriktets industrielle, sosiopolitiske og kulturelle utvikling. Grenland er en region der tradisjonell prosessbasert industri lever videre sammen med nyskapende og fremtidsrettet næringsliv; fremdeles gjøres det utslipp til luft og vann, men industrien står også bak verdensledende renseteknologi. Industrien er fremdeles bærende for samfunnet i Grenland, og vil være det også i fremtiden. En konsekvens er at en tungt forankret arbeiderkultur møter en urban og oppsøkende mentalitet. Hvordan skal vi forholde oss til industrielle tradisjoner, når vi går mot en fremtid der befolkningen i stadig større grad ikke ønsker eller forstår utnyttelsen av den ressursen vannet utgjør, fordi den har representert grove overtramp på så vel personlig helse som omfattende miljømessig ødeleggelse. Hva med vannets egne rettigheter, er det stadig flere som spør seg.

 

Konfliktpunktene er mange, og blusser stadig opp. Hvordan disse tilsynelatende uforsonlige størrelsene skal fungere sammen i fremtiden, er et grunnlag  for problemstillingene for denne utgaven av Greenlightdistrict. Så et spørsmål som må besvares når det gjelder vårt forhold til denne tvetydigheten, er ganske enkelt: Hva skal vi i fremtiden med vannet? Hvordan kan vi forholde oss til regionens tunge prosessindustri og samtidig beholde allmennretten til vassdrag og fjorder?

 

Greenlightdistrict 2019 går til kunsten for å undersøke hvordan kunsten kan hjelpe oss å endre våre forestillinger og forventninger om hva vannet er og hva det vil bety for oss i fremtiden.