Toril Redalen

URO, Skjelvende menneske 

Gården jeg vokste opp på ligger mot skogen. Det var ingen grenser mellom ute og inne; under ei ku, i elva, oppe i et tre eller inn i en hule i fjellet. Som barn, i vår fantasi, var vi indianere, gauper, dronninger av bygda, ørn og maur i flokk. Skogen var et av rommene i huset jeg bodde, alt var på en måte i samme verden. 

Som voksen opplever jeg skogen på avstand selv om jeg står under de samme trærne. Treet og jeg, vi strakk krona mot lyset, men i ulik retning. Treet vertikalt, jeg horisontalt. Treet mot sola, jeg mot lyset fra lykta. Men her jeg står i lukta av skog kan jeg fortsatt kjenne at jeg har fjær.   

 

Det latinske navnet for osp, Populus tremula, oversettes til norsk som skjelvende menneske. Enkelte myter forteller hvordan vi oppstod fra trær. Treet står også ofte for strukturer som henger sammen, og kan inneholde ulike elementer eller karakterer som er vesentlig for vår forestilling av verden. 

Som skogen selv, representerer en mobil skulptur, en uro, en hårfin likevekt i bevegelse og samhandling. 

På oversida av gården mellom våningshuset og veien stod fire massive ospetre. Disse var våre lute voktere av verden. Om soveromsglaset var åpent kunne vi i løvsesong ofte våkne og sovne til lyden av rasling. Det kom en slags uendelig knatring i bladverket fra disse kroppene. Trerekka var en nervøs forsamling i konstant bevegelse samtidig som store deler av kroppene var godt jorda. 

Hvordan vi mennesker navigerer mellom de stofflige og det tenkelige, og hva det gjør med oss, er i tida vi lever i mer aktuelt enn noen gang. Vi kan oppfatte en slags dobbelthet i begrepet materialitet: I måten det ene øyeblikket henviser til materialet i sin eksistens i naturen, og i neste blunk på måten ting blir forstått av oss mennesker, i samfunnet. I sitt kunstnerskap er Redalen opptatt av hva som gjør et materiale til et materiale. 

URO, Skjelvende menneske, vil jeg tematisere de ørsmå balansepunktene i og mellom menneskeliv og økologien. Et tre står fast der de ble sådd eller plantet, og må på alle måter innfinne seg med sin skjebne der det står. 

Toril Redalen (1973) fullførte sin BA i keramikk og MA i kunst ved Kunsthøyskolen i Bergen (nå Universitetet i Bergen, fakultet for kunst, musikk og design) i 2007. Hun har en cand. mag i medievitenskap ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (2001) og fagbrev i Blomsterbinderi, Bergen, (1996). Hun har som kunstner hatt arbeidsopphold ved Porsgrunn Porselensfabrikk, Kohler Factory i USA og Spode Factory, Stoke-on-Trent, England. 

Sara Möller

Sara Möller är född i Växjö, Sverige 1982 och verksam som konstnär i Göteborg. Hon är utbildad på HDK i Göteborg och tog sin masterexamen

Les mer…

Arne Johan Vetlesen

Arne Johan Vetlesen (født 10. september 1960 i Oslo) er professor i filosofi ved Universitetet i Oslo. Vetlesen arbeider spesielt med etikk og sosialfilosofi og

Les mer…

Jorunn Veiteberg

Jorunn Veiteberg (f. 1955) er dr. philos i kunsthistorie frå Universitetet i Bergen. Ho har vore utstillingsleiar på Hordaland Kunstsenter, intendant på Galleri F15, redaksjonssjef

Les mer…

Sarah Jost

De siste årene har jeg arbeidet med tematikk knyttet til trær og skog, skogens bevegelse i tid og rom; hvordan trær vandrer og tidsperspektivet til

Les mer…

Lise Stang Lund

Lise Stang Lund er daglig leder i Norske Kunsthåndverkere (ansatt fra 2018). Hun leder organisasjonens formidlingsvirksomhet med bl.a. den årlige Årsutstillingen, de regionale temautstillingene og

Les mer…

Stuart Ian Frost

EXPERIMENTAL FOREST II   Begrepet “Eksperimentell skog” har forskningsorganisasjoner anvendt om levende laboratorier der langtidsforskning i relasjon til omgivelsene kan bli utført. Det er også gjeldene for

Les mer…

Toril Redalen

URO, Skjelvende menneske  Gården jeg vokste opp på ligger mot skogen. Det var ingen grenser mellom ute og inne; under ei ku, i elva, oppe

Les mer…

Konrad Mehus

Mehus ble utdannet gullsmed i 1967. Etter avlagt fagbrev og utdanning ved Statens lærerskole i forming, studerte han skulptur ved Statens kunstakademi i 1970–1972. Konrad

Les mer…

Jannik Abel

GJENFORENERE  Vi mennesker er den eneste arten som ødelegger sitt eget habitat. Jeg tror vi gjør det fordi vi har mistet kontakten med oss selv

Les mer…

Ingeborg Stana

IN THE PATHLESS WOODS I  Skogen er et tilbakevendende motiv i mitt kunstnerskap. Først og fremst fordi skogen er hinsides fatteevne. Å jobbe med kunst

Les mer…