I utendørsarealet på Telemark Kunstsenter vises en temporær utendørsutstilling under Greenlightdistrict
2019. Fem profesjonelle kunstnere viser arbeider som retter seg mot tematikken vann og miljøproblematikk.
Hilde Iren Dølheim: «på vei til et helt annet sted»
Består av: tre sittekrakker med tekst.
Å jobbe med ferskt tre, med enkle verktøy, er en langsom og fysisk prosess. Det styrker kroppen og roer hodet. Krakkene er blitt til på denne måten, med treplater i eik og bjørk fra Obrestad gård og bein av osp og lønn fra egen hage og grøftekant. Tekstene, som er stanset inn i krakkene, er kommentarer til miljøsaker og diskusjoner på internett. Kanskje skrevet med en kropp i irritert helspenn og med hodet bussende fullt av vrede. Tekstene er ofte uten hode og hale og har en forbausende poetisk oppbygning som kan minne om samtidshaiku. Krakkene er bruksgjenstander, de er av ubehandlet treverk og i møte med mennesker og klima vil de endres. Tekstene blir utydelige når vær og bruk påvirker overflaten. Verket er en undersøkelse rundt hva som skjer når hverdagsgjenstanden krakk, møter sosiale mediers kommentarpoesi.
Om:
Hilde Iren Dølheim er utdannet fra kunstakademiet i Trondheim og Master of fine art ved Glasgow School of Art. Hun har også en Master i kunst og design fra Universitetet i Sørøst-Norge.Dølheim jobber med rombaserte installasjoner av objekter, tekst, foto, tegninger og levende bilde. Tematikkene spiller ofte på det mellommenneskelige og henvender seg til betrakterens erfarte assosiasjoner og følelser. Dølheims arbeider har vært vist på kunstfestivalen «Videopuls» (Haugesund), Edsvig kunst og kultur (Edsvig), Moss kunstforening (Moss), Trøndelagsutstillingen (Trondheim) og The Laing Gallery (Newcastle).
Grethe Gunneng: «I tareskogen»
Består av: Tarmskinninstallasjon i drivhus
I 1976 sydde jeg en bag av en striesekk bestefar brukte å frakte korn til mølla i. På den broderte jeg ”bare en jord”; temaet for FNs første miljøkonferanse. Mye vann har rent i havet siden den gang. Drivhuseffekten bidrar til at polene smelter, havet stiger og vanntemperaturen øker. Tareskogen som lagrer karbon, beskytter mot bølger og er ynglested for krepsdyr, snegler og fisk, er sårbar for et varmere hav. Denne ”havets regnskog” trues i dag av den mer varmekjære arten trådalger, som legger seg som et grønt teppe over havbunnen og kveler miljøet.
Installasjonen I tareskogen består av tarmskinn farget med naturfarger. I inuittisk tradisjon er tarmskinn både et bruks- og hellig materiale; symbol på selve livslinjen. Tarmskinnsanorakker ble båret under kajakkpadling, ved helbredelse av syke og i seremonier til havgudens ære. Inuitter og andre urfolk ser verden som en helhet der menneske, dyr og natur lever i gjensidig respekt. Denne tanken utdyper Arne Næss i dypøkologien: ”For å løse økokrisen trengs en endring i hvordan vi forstår oss selv og vårt forhold til naturen og livet”. I vår evne til å ta inn over oss dette, ligger muligheten og håpet om å reversere klimaendringene og helbrede det ene havet vi har.
Om:
Grethe Gunneng (f.1957) fra Bardu, bosatt i Kragerø, www.grethegunneng.no, Club Antropocene
Tuva Gonsholt: «Regnorm»
Består av: treskap, jord og meitemark.
Meitemark er virvelløse dyr med en rosa kropp. Den har ikke øyne, men lysømfintlige celler i huden, særlig på den fremre delen av kroppen som er delt i mange korte ledd eller ringer, som den bukter og beveger seg med. Marken borer ganger ved hjelp av den spisse framparten eller ved å spise seg fram og holder jorden sunn og næringsrik. Disse gangene danner deler av jordas «rørsystem» og leder vannet til planterøttene og det underjordiske livet. Meitemark heter «regnorm» på dansk og kommer til overflaten når det regner, spesielt om våren. Ved hjelp av det våte underlaget forflytter den seg raskere og kan spre seg til nye steder for å finne nye beiter og formere seg. Jorda og meitemarken er lokalforankret og gravd opp fra bakhagen til TKS.
Om:
Tuva Gonsholt er en glasskunstner som bor og arbeider i Skien.
Marit Viljugrein: «Ocean paintings (field diary 2018-19)»
Består av: Installasjon av norgesglass, maling, paller og bord.
Prosjektet «Ocean paintings» bygger på et feltstudie av havfarger. Arbeidspraksisen har bestått av vandringer ute i kystlandskapet hvor kunstneren har samlet og arkivert havfargeprøver som respons på årstiden, værets og døgnets variasjoner i havfarge. Havfargeprøvene er tilvirket av penselskyllevann som vanligvis er restprodukt og avfallsmateriale etter maleprosessen. Verket kan fungere som små personlige nedtegnelser og huskelapper eller leses som undersøkelser av rene maleriske problemstillinger. Prosjektet belyser spørsmål som omhandler det å se og gjengi naturen. Både naturen rundt oss og i oss – og den nære sammenhengen mellom disse.
Om:
Marit Viljugrein (f. 1972 i Notodden) bor og arbeider i Åsgårdstrand. Hun arbeider med abstrakt maleri i et utvidet felt hvor maleriet ofte inngår i installasjoner og sammenstillinger med andre objekter. Menneskets forhold til naturen og mennesket selv som natur er gjennomgående tema i Viljugreins arbeider. Viljugrein har bl.a. deltatt på Høstutstillingen (2016), Sørlandsutstillingen (2019,18,17,16,14,11) og Østlandsutstillingen (2012,10).
Håkon Gåre: «Metallsklipp»
Består av: laserskårne metallplater
Håkon Gåre er opptatt av å undersøke hvilke former som allerede finnes i et materiale. Det vil si, hvor lite påvirkning som skal til for at form skal oppstå. Han har tidligere arbeidet med ståltråd og stålplate der formskulpturer blir til basert på materialets iboende spenning samt avstanden mellom materialets fastspente punkter. Til Telemark Kunstsenter har han fortsatt arbeidet med laserskårne metallplater, men har tatt litt mer kontroll over skulpturenes endelige form. Dette gjøres gjennom å planlegge variasjoner og forskjellige mønster av laserkuttingen, litt som ”papirsklip”, som Kim Larsen synger om. Denne installasjonen åpner for assosiasjoner til det åpne hav og bølgenes utemmelige form. Et klassisk industrimateriale som omdannes til organiske og naturlige former i fri utfoldelse.
Om:
Håkon Gåre er en billedkunstner utdannet fra Medium – og materialbasert linje ved Kunsthøgskolen i Oslo, han bor og arbeider i Agder.
