Et spørsmål som står sentralt i mitt arbeide er: “Hvordan kan jeg bruke lyd til å gi publikum en ny forståelse av verden rundt seg?” Og da snakker jeg ikke om en teknisk forklaring på hvordan eller hvorfor verden fungerer som den gjør, men om hvordan forskjellige prosesser i verden kan føles ut på et mer fenomenologisk nivå. Det er noe kvalitativt annerledes i å vite biologien bak hvordan for eksempel grønne planters årlige syklus fra sommer til vinter får jorden til å “puste”, kontra det å se det for seg, og minst like viktig for min del; det å kunne føle det for seg. Mange av fenomenene jeg tar for meg i mine kunstverker (vekstsykluser, økonomi, kommunikasjon) er egentlig ganske abstrakte, og da gir det meg en helt annen innsikt i disse prosessene hvis jeg prøver å oversette dem til et språk som ikke er tekstbasert, nemlig lyd. Hørselen er en sans som er både taktil, romlig, emosjonell og tidsbasert på en og samme tid, og det kan være en like krevende som givende prosess å prøve å lese verden gjennom disse parametrene.
I dette prosjektet, Vekst, har jeg tatt utgangspunkt i årringene til de gamle fredede trærne utenfor Ibsenhuset som nylig måtte felles grunnet elde, og oversatt disse årringene til lyd. En årring er nesten aldri en perfekt sirkel, den har bulker og svinger og viser spor av det livet treet har levd. Ved å “brette ut” hver enkelt ring fra disse trærne, kan jeg oversette disse bulkene og avvikene til lydbølger, som jeg igjen kan plukke fra hverandre i mindre deler. Disse delene har jeg igjen satt sammen til å bli en lydinstallasjon og en strykekvartett, som på hver sin måte representerer og forteller noe om hvert enkelt tre.
Trestykkene på bakken låter omtrent likt, men de har fortsatt variasjoner i overtonespekter og i karakter som man ikke oppdager før man går tettere inn i lyden. På samme måte som årringene i trær på generelt grunnlag ser relativt like ut, før man ser nærmere på hvordan ett tre skiller seg fra et annet. I installasjonen får man presentert både det audielle resultatet og det visuelle utgangspunktet samtidig, og på denne måten prøve å bli kjent med selve oversettelsen som en del av opplevelsen.
Denne oversettelsen fra årring til installasjon, og til musikkstykke er selvfølgelig ikke en vitenskapelig korrelerende oversettelse, da ville jeg hatt vanskeligheter med å kalle det for et kunstverk. Det er en tolkning, hvor mine valg blir vesentlig for hvordan resultatet blir, og sånn sett er det endelige resultatet et like stort innblikk i hvordan jeg fungerer som hvordan trærnes vekstsykluser fungerer.
Komponist: Eirik Havnes
Strykekvartett:
Wiggo Dahl (fiolin)
Daniel Dalnoki (fiolin)
Elzbieta Frajczyk (bratsj)
Vojtech Novak (cello)
Bestillingsverket er støttet av Norsk kulturråd
