HØR NÅ SYNGER OSPA
Hør nå synger Ospa er et uttrykk jeg har vokst opp med og som jeg har valgt å kreditere til min mormor. Uttrykket er en beskrivelse for når det minste vindpust stryker over treet slik at de harde bladene synger i en raslende og skjelvende tone. Lyden de skaper er ikke til å ta feil av og fenomenet er opphavet til uttrykket «å skjelve som et ospelauv».
Min mormor husker ikke alltid hvem jeg er lenger. Jeg vet ikke om hun husker uttrykket som jeg er blitt så glad i eller om hun vet at hver gang jeg hører vinden danse over de skjelvende ospebladene, så er det hennes ansikt og smil som springer frem i mitt minne.
I dette verket er en «utgått» osp gitt et nytt liv og iscenesetter min mormors ord og min relasjon til dette uttrykket, samtidig som jeg selv ved hjelp av keramikken gjenskaper min egen tolking av raslingen av løvet ved hjelp av klangen til det keramiske materialet.
Prosjektet ble til, ikke bare for å fortelle om den spesifikke tre typen og mitt personlige forhold til lyden i bladene, men det er også et møte mellom to materialer som har helt forskjellige livsspann. Et fallent tre forvitrer og blir brutt ned naturlig, imens knust keramikk som vi vet fra historien vil forbli i tusener av år.
Ospa var en av de første treslagene som inntok Norge etter isen trakk seg tilbake for rundt 10 000 år siden. Den regnes som Norges mest lyskrevende tre og er på grunn av sin utbredelse, sin næringsrike bark og sitt korte liv et av de viktigste trærne i de norske skoger for biologisk mangfold. Den har det man kaller for rikbark og er derfor et voksested for sjeldne lavarter, en mengde moser og er tilholdssted for et utall av forskjellige insekter, midd og andre småkryp.
En av de største forekomstene av Osp finnes i Telemark og den har flere verdifulle kvaliteter som skogen høster godt av. Den er eksempelvis favorittmaten til beveren og inngår i dietten til flere andre typer dyr. Menneskelig aktivitet har imidlertid redusert tilstedeværelsen til dette treet i norske skoger betraktelig. I moderne skogbruk blir den regnet som et ugress, og det har resultert i at den blir fjernet både manuelt og kjemisk i kulturlandskapet. Den blir nå forsøkt bevart av Landbruksnæringene gjennom innføringer som for eksempel Levende Skog-standarden.
Eyvind Solli Andreassen (1986) tok sin MFA i medium- og materialbasert kunst ved Kunsthøgskolen i Oslo i 2019. Han har tidligere bakgrunn som platearbeider og sveiser ved Brevik Construction i Brevik, og studert ved School of Visual Arts i New York. Han har vist arbeider ved CHART Art Fair i København, Norske Kunsthåndverkeres Årsutstilling (2018/2020), Norsk Billedhoggerforening, London Design Fair og Galleri Format i Oslo med separatutstillingen I Remember Something. I 2019 mottok Andreassen Norske Kunsthåndverkeres Studentpris for master-prosjektet Ringvirkninger.
