KNUTEPOESI
Knutepoesi er inspirert av NATURSKOGENS underliggende livssystemer, møtepunkt som forbinder ufattelige mange små kjente og ukjente arter. Der foregår et livsnødvendig, langsiktig samspill, nødvendig for artene, for balansen mellom dem og menneskene. Knutepoesi er et materialbasert møte, mellom noe naturgitt og noe menneskeskapt. Fakta og følelser viklet sammen med logiske tråder, som en måte å forbinde seg til verden på. Knutepoesi er arbeidet fram i langsomme prosesser, og trekker observasjoner fra beverens intense byggeprosjekter, og hemmelighetsfulle levevis – som en av mange nesten usynlige deler av livet i NATURSKOGEN.
Etter å ha bodd midt i skogen, og arbeidet som kunstner i over 30 år, interesserer det sammensatte i tilværelsen, i mennesket, i naturen meg stadig mer. Å observere de subtile sammenhengene vi er en del av er et arbeid. Å nærme seg skogen er et slik arbeid, som åpner for å utforske det tilsynelatende alminnelige, med også det immaterielle. Hvordan erfarer og forstår vi de deler av virkeligheten vi ikke kan se? Kan naturen gi svar på når vi forlater språkets grenser? Kan kunst bygge bro mellom natur og kultur?
