KLASSEREISE
Før sommerferien i år skulle jeg rydde ut noen paller fra kjelleren på den kunstskolen jeg jobber. Det er ofte slik at studentene benytter seg av de materialer som er å finne i gratis paller. Dette er stort sett treverk av relativt dårlig hurtigvokst kvalitet. Da jeg hadde båret opp fire stykker og det kun sto igjen én oppdaget jeg at denne ikke hadde europall-standard. Den var større og hadde andre proporsjoner, noe som gjorde at jeg ikke kunne levere den inn og få igjen penger for panten. Da jeg forsøkte å løfte på den viste det seg at den var så blytung at jeg rett og slett ikke klarte det alene. Dette gjorde at jeg ble nysgjerrig på hva slags treverk som befant seg under den grå og slitte overflaten. Jeg hentet fram litt sandpapir, og begynte å pusse forsiktig på det ene bordet. Fram kom en gylden rød farge, og det fine støvet hadde en eksotisk duft. Det er laget utallig mye kunst av og med paller, og min første tanke var: «Å nei! Skal jeg bli en sånn kunstner nå som lager pallekunst?». Men jeg følte at jeg ikke hadde noe valg i dette tilfellet. Det oppsto så mange spørsmål og fabuleringer om hvordan denne pallen hadde kommet til. Jeg bestemte meg for å ta den med meg til atelieret mitt og få fram overflaten skikkelig slik at jeg kunne få en idé om hva slags tre som hadde vært brukt i produksjonen av denne pallen. Jeg valgte å bare pusse toppen slik at kontrasten til den grå og skitne pallen skulle stå tydeligere frem. Etter utallige timer med pussing av denne harde tresorten fant jeg ut med hjelp av en møbelsnekker at dette var mahogni.
Mahogni har helt siden 1600-tallet vært en viktig handelsvare som stort sett har blittbrukt i skips- og møbeltilvirking. De siste tiårene har det blitt fokusert mye på rødlistede arter innenfor tropiske tresorter. Det har blitt stilt krav til hvilke områder det hentes fra og hva det har å si for det omkringliggende miljøet. Regnskogfondet anbefaler å unngå alt tropisk tømmer, også tresorter som ikke er kategorisert som truet. Ingen av de eksisterende sertifiseringssystemene og miljømerkene gir en garanti for at tropisk tømmer hogges forsvarlig, sier de. I denne ene pallen ligger det så mange lag man kan tolke, både når det gjelder historiske referanser, miljøspørsmål, samt tanker rundt verdi og økonomiske aspekter. Men også helt konkrete spørsmål dukker opp. Hva har blitt fraktet på denne pallen, og hvor kommer den fra? Jeg valgte å gi denne uløste gåten av en pall en slags klassereise. Den har hatt en bruksverdi i å fungere som et fraktfundament for en vare som gaffeltrucken lett kan forflytte. Den har mest sannsynlig krysset ekvator, eller minst ett av de syvverdenshav før den endte opp her. I Norge ble mahogni blant annet brukt i de såkalte bymøblene. Disse møblene var statussymboler for overklassen. Jeg valgte derfor at den slipte toppen på pallen skulle få samme overflatebehandling som en kan finne på denne type møbler. Den er derfor polert opp med schellack politur for å få fram dybden og gløden i fargene og tegningene i treet. Pallen har nå gått fra å være et objekt av nytteverdi til et utstillingsobjekt.
